Deilig søndag

This is luxus-life!

En av (de underordnede) motivene for å skaffe barn var å få mer ut av helgene. Mens jeg tidligere sov bort utallige helger er jeg nå tvunget til å stå opp i det jeg vil karakterisere som gryotta. Sånn i åtte- eller nitiden. Men da hadde Olivia sovet siden klokken 02.00. Av og til blir jeg litt i tvil om hun virkelig har sovet hele tiden, eller om det er meg som har sovet så tungt at jeg ikke har hørt henne gråte.

Etter amming og barnet sov søtt, lå meg og Jeppe i varme dyner og konverserte høflig. Det var fint å få være litt kjærester midt oppe i kolikkhelvetet.

Jeg ser tilbake på dagen og innser at den har vært utrolig lang. Om jeg skulle tippe, så vil jeg anta at akkurat dette døgnet har omtrent 24 timer. Jeppe og meg har montert en gigantisk gjesteseng med intrikate tegninger og ca. 483 skruer, jeg har vasket og ryddet, flatpakket papp slik bare Mix-prinsesser kan, vasket klær, byttet sengetøy og blablabla.


I halvfire-tiden var vi ferdig med sengen. Den ble riktig så bra. Ganske stor, men bortimot genial. Den er som en dagseng og kan brukes som sofa, som enkeltseng eller trekkes ut til å bli dobbelseng. I tillegg finnes det tre uavhengige skuffer som kan brukes til leker, sengetøy eller annet utstyr.

Nå er Olivias besteforeldre booket inn på besøkslisten, men det er fortsatt ledige plasser for andre glade mennesker!

Tilfredse med det "nye" rommet stakk vi ut i de siste solstrålene, kastet oss på bussen i retning Sten&Bent's. Møtte André og Ia, en gammel kollega og hans samboer. Småpludret litt om fødsel, barn og permisjon før vi kjøpte kaker og stakk opp til Sten.

Der fortsatte Olivia sin Sjarmerande Sundag. Vi ble nesten bekymret over hvor "sytalaust" det har vært å være foreldre i dag. Lille baby har sovet og spist, og den lille tiden hun har vært våken, så har hun smilt med hele ansiktet og småpratet baby-lonsk.

Jeppe er over seg av begeistring over at han har fått den friluftsdatteren han har ønsket seg. Mens barnets mor begynner å gråte ved tanken på å ligge i telt siden Moldejazz 1992, er Jeppe litt mer Lars Monsen Light.

Maya: Den må tåle 100 kilo og ha plass til to
Jeppe: Hva da? Sykkelhengeren?
Maya: Ja, det er den jeg mener. Den du skal ut i marka med.
Jeppe: Hvis vi får to barn, så veier ikke de 100 kilo, da!
Maya: Nei...ikke til TO barn. Til meg og Olivia!
Jeppe: Skal DU sitte i hengeren?
Maya: Ja, tenk da...jeg kan sitte sammen med Olivia og lese for henne og drikke kakao
Jeppe: ...og jeg skal sykle?
Maya: Ja?

Olivia har ligget godt innepakket i vognen sin ute på verandaen i omtrent hele dag, kun avbrutt av matinger. Jeppe og meg har flydd frem og tilbake for å sjekke om hun puster. Vi er liksom ikke vant til å ha et så stille barn.

Vi dro fra Sten i syvtiden og Olivia våknet opp hjemme i gangen en halvtime senere, nokså forundret. Så la hun seg til å sove i armkroken til Jeppe. Så har vi alle slumret litt foran TVen. Egentlig klør jeg i fingrene etter å montere den nye Malm-kommoden vi skal ha på soverommet. Hele leiligheten lukter av IKEA, en pussig lakk- og sagmugg-aktig duft.